Honningpupp II

KLAUS OG NOAH (Boca Chicha):

Oppholdet for Noah og meg her i dominikanske republikk ble på mange måter kronet da Sony inviterte alle oss fra Norge til lunsj hjemme hos ham og familien.

Sony er nok blant de bedre stilte her. Fast jobb, bil og fem år gammelt hus. Rett nok er det fremdeles kun murvegger (uten maling) inne, ikke vann i do og vask, relativt dårlig med flatskjermer og internett hjemme, men denne familien har så de klarer seg.

De fleste kvinnene i huset hadde ordnet mat for oss, trolig det beste måltidet de har hatt på lenge. Kylling, ris, egg, cola, og masse annet godt. Hege fikk til og med neglene lakket av nabokvinnen! Vi gutta fikk se på hønene og hanene til naboen. Noen av dem skal avles opp til å bli kamphaner.

Til og med Storm og Noah forsto hvor heldige vi er som er født i Norge. De snakket om det etterpå. Forskjellen fra Sony til oss er bare enormt stor.

Så tusen takk til gjestfriheten til Sony, og tusen takk til Hege og Thomas her i DR for noen utrolig hyggelige dager. Vi sees straks i Norge. Vel overstått, amigos!

Etter noen knallharde arbeidsdager på brygga, tar vi det i dag piano på stranda.

Sola skinner, det er 29 grader i vannet – og Noah har bursdag. Dermed får gutta alt de peker på, og så langt har det vært 7-8 forskjellige lunsjer, 2-3 desserter, kokosnøtt og vannscootere.

Nå er det moro her!

Nå pakker vi sammen ett års eventyr! Etter noen dager med all inclusive slaraffenliv, jobber vi nå så svetten siler. Båten skal tømmes, vaskes og mekkes litt på. Ikke det mest oppløftende som finnes, MEN:

Sjekk hvem som har kommet for å være hjelpemenn på båt! Noah og Klaus!

Brått ble det litt moro de siste dagene likevel! (Selv om Noah synes det er helt rævva å jobbe, og i stedet vil bade…)

…vel å merke i en pjuskete Hobie Cat.

Helt siden vi mønstret av Frøja i Cuba, har vi forsøkt å rigge til en seiltur her i DR. Men litt uflaks her og der har satt en stopper for det meste. Det siste forsøket – da vi skulle ut med båten til den lokale riggeren Tony Torres – strandet på at faren hans plutselig la på røret. Og da ga vi egentlig opp.

…men så dukket disse Hobiene opp på stranda på hotellet.

Vi kastet oss over den første og beste, meide ned en padler og la ut så langt på havet som vi turte. Moro! Onkel Artig seilte også!